24. februar

”Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. Litt surdeig syrer hele deigen!”

( Galaterne 5,7-9 - DNB 1978/85)

 
En gang var galaterne blitt frelst av bare nåde. Nå hadde vranglærere sneket seg inn blant dem, mennesker som forkynte at man må gjøre visse gode gjerninger for å være god nok i Guds øyne. Paulus underviste dem om friheten i Kristus. Han irettesatte dem og minnet dem om denne friheten og advarte dem mot å la seg legge i slavelenker igjen. Videre står det at litt surdeig syrer hele deigen, eller for å si det på mer moderne vis: Litt gjær får hele deigen til å heve seg. Vi tror ofte at et lite brudd på reglene ikke spiller så stor rolle. Men her advarer Bibelen oss mot å inngå kompromiss med synden.

 På en kvinnekonferanse fikk jeg se at dette ble flott illustrert. Den som underviste ba om å få en flaske med rent vann. Noen kom inn med en stor flaske rent og klart vann. Så bad hun en annen om å hente vann fra toalettet. En kvinne kom inn med en flaske grumsete kloakkvann. Så helte foreleseren noen dråper av det grumsete kloakkvannet opp i flasken med det rene, klare og friske vannet. Umiddelbart ble hele innholdet i den flasken grumsete og nå var det ingen som ønsket å drikke av det vannet lenger.

Gud vil at vi skal tjene ham helhjertet og kompromissløst. Han vil at vi skal være ”usyret brød” eller ”rent vann”. Det er bare da andre mennesker får lyst til å komme for å spise av det levende brødet og for å drikke fra samme kilde som vi gjør.

 Bønn
Herre, hjelp meg å leve i den frihet Du har kjøpt til meg, den som kalles nåde. Hjelp meg til ikke å forurense det ekte livet i Deg, ved å slippe noe urent inn i mitt liv i dag.