23. februar

”Herlighetens Gud åpenbarte seg for vår far Abraham… Og han sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise deg! Da drog han ut fra Kaldeer-landet…”

( Apostelgjerningene 7,2-4 )

 
Bildet står sterkt i hukommelsen. Jeg husker den nye grå kåpen min. Jeg var kanskje 4-5 år gammel. Vi stod på kaien da tante skulle reise av sted med den store Amerika-båten. Jeg så det lille ansiktet hennes høyt der oppe på dekk, rett ved relingen. Hatten satt litt på skakke og hun vinket til oss. Så la skipet fra kai og det ble kastet en masse papirgirlandere fra båten til dem som stod på kaien. Girlanderne, i alle slags farger, bandt sammen folkene på båten og folkene på kaia. Teppet av girlandere nedover skipsskroget så nesten like sterke ut som fortøyningstrossene som allerede var løsnet. Båten hadde lagt fra kai og lagt ut på sin lange reise til landet på den andre siden av havet. Da båten langsomt gled lenger ut fra kai, revnet den ene etter den andre av papirgirlanderne og til slutt ble alle bånd mellom gamlelandet og menneskene på båten slitt over. Neste gang båten la til kai ville det være i en ny verden på andre siden av havet.

Dette bildet har kommet tilbake til meg etter at jeg ble voksen. Nå som et bilde på det åndelige livet. Å bli en kristen er litt som å legge ut på en lang reise. De kjære vennene i gamlelandet, står på kaien og girlanderne som binder oss sammen ser så sterke ut. Men når vi lar Guds Ånds kraft føre oss lenger og lenger ut i retning av vårt nye mål, så revner alle bånd som vil holde oss fast i det gamle.

 Lik Abraham blir vi kalt av herlighetens Gud, til å forlate det gamle og dra til et nytt land han vil vise oss. Abraham fikk ingen åpenbaring om hvordan det ville bli i det nye landet. Han måtte bare stole på Guds løfte. Slik er det også for oss. La oss gjøre som Abraham. La oss dra av sted. La oss rive over alle bånd som vil holde oss igjen.

 Bønn
Herre, Du som er herlighetens Gud, takk for at jeg får følge Deg inn i det Du har tenkt for mitt liv. Hjelp meg å la alle bånd, som vil holde meg igjen, revne. La meg helhjertet følge Deg inn i en ukjent fremtid.