25. februar

”Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.” ( Jesaja 50,4b )

 
Jeg hørte noen si at det modigste øyeblikket i et menneskes liv er når det våkner om morgenen og står opp for å møte en ny dag. Da tenkte jeg på noen ord i Allan Tørnbergs velkjente sang om Guds trofasthet: ”Gud er trofast! Det kan skrives over hver en nyfødt dag.”

 ”Hver en nyfødt dag!” Strofen omtaler dagen som om den hadde en livssyklus. Ordet ”nyfødt” henspeiler på renhet, ekthet og sårbarhet. Tidlig om morgenen har ingen rukket å gjøre dagen skitten ennå. Vår mulighet til å velge å bruke denne dagen til noe godt eller noe ondt, er tilstede i all sin sårbarhet. Hvordan skal dagen bli? Vi vet så godt at vi kan ødelegge den om vi ikke er på vakt. Visst er det sant at det kreves mot for å møte en ny dag.

 Men akkurat som Tørnberg gjorde, kan vi sette en overskrift over dagens kapittel. Overskriften er: ”Gud er trofast!” Dersom dette er overskriften over dagen vi går inn i, så behøver vi ikke frykte. Vi kan fortrøstningsfullt møte det som han i sin trofasthet legger i vår vei.

 Bønn
Herre, takk for at Du har forutsett denne dagen. Takk for jeg får møte den i trygg forvissning om at Din trofasthet er den eneste beskyttelse jeg trenger.