Monday

27. mars



Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.” (Matteus 3,16-17)

Den tredje personen i guddommen er Den Hellige Ånd.  I Bibelen er duen et symbol for Den Hellige Ånd.  Duen er budbæreren som i det gamle testamentet kommer til Noa med bud om at vannet var i ferd med å forsvinne.  Det var også en due som var det synlige uttrykket for Den Hellige Ånd ved Jesu dåp.  Noen teologer ser en forbindelse mellom uttalelsen i 1. Mosebok hvor det står at Guds Ånd svevet over vannene (1. Mosebok 1,2), og Den Hellige Ånds nyskapende verk i vår tid, hvor han med sin livgivende kraft igjen ruger over verden og vil omskape mennesker slik at de blir nye skapninger i Kristus. 
Jeg forestiller meg at en due er ”tung”, men allikevel er den lett å skremme og flyr raskt av sted når den blir forstyrret.  Slik er det også med Den Hellige Ånd.  Når Guds Ånd kommer over en gruppe mennesker, så er det som om en tyngde legger seg over de som er tilstede, men uforsiktige bevegelser eller ufølsomme kommentarer kan lett skremme ham bort.  Det finnes bare et ord som kan beskrive tilværelsen når Den Hellige Ånd faller.  Det er ”liflighet”! 

 Bønn
Hellig Ånd kom oss nær!  Vi trenger Deg.  Kom med Din liflighet over meg i dag og fyll meg med Din fred.