2. februar

”Vil dere ikke tro, skal dere ikke holde stand.” ( Jesaja 7,9b )

Å gå på ski kan være en fantastisk opplevelse. Å gå på tur og ferdes i ro og mak over en fjellvidde en solfylt vinterdag, kan fylle et menneske med glede og lovsang. Skjønnheten kan være så intens og blendende.

Dersom man går på ski i oppoverbakke, med feil smurning slik at skiene er bakglatte, er det derimot noe av det verste et menneske kan komme ut for. Bakglatte ski. Huff og huff. Man har ikke feste og forsøker desperat å trykke fast den ene skien på underlaget, mens man forsiktig flytter den andre et lite hakk oppover. Men før den skien har fått feste, så har den andre, som nesten hadde feste for et øyeblikk siden, sklidd ned et stykke og sånn må man holde på.

I den svenske folkebibelen er dagens vers gjengitt som følger: ”Dersom dere ikke er faste i troen så har dere ikke noe fotfeste.” Å være vinglete i sin tro er som å gå på ski i oppoverbakke med bakglatte ski. Og jeg vil gjerne legge til: Å være fast i sin tro er som en skitur på vidda i solskinn, det er hvile. Tro er i det store og hele en beslutning. Vi velger å tro. Vi kan velge å være faste i troen, å holde fast på Guds trofasthet uansett hva som skjer. En slik tro er det Gud belønner.

 Bønn
Herre, jeg vil tro på Deg i dag. Jeg vil stole på Ditt ord og hvile i Din omsorg for meg.