31. januar

”Gud, det er rett å lovsynge deg… og holde de løfter som er gitt deg, du som hører bønner. Alle mennesker kommer til deg med sin syndeskyld. Når våre synder blir for tunge å bære, da sletter du dem ut. Salig er den som du velger ut, så du lar ham komme nær til deg og bo i dine tempelgårder. Vi mettes med det gode i ditt hus, med det hellige i ditt tempel.” ( Salmenes bok 65,2-5 - DNB 1978/85 )

 
Ekte lovsang gjør noe med mennesker som hører den. Mange ganger har vi fått se at mennesker er blitt dypt berørt av nettopp lovsangen. En kvinne ropte ut, midt i lovsangen: ”Hva er det dere holder på med? Jeg orker ikke være her å høre på dere.” Deretter løp hun ut av rommet. En tid senere ble denne kvinnen frelst.

En annen gang hadde vi gudstjeneste på Island. En svensk utvekslingsstudent kom inn på møtet. Hun hadde aldri før vært på et kristent møte, men kom sammen med en venn. Etter 25 minutters lovsang måtte hun forlate møtet. Hun holdt ikke ut. Vennen hennes fortalte senere at hun bare gråt og gråt og gråt. Hun hadde sagt til sin venn: ”Jeg har aldri før sett så mange glade mennesker og det gjorde så vondt”. Jeg ber at hun nå har funnet veien til Jesus slik at hun kan være med i lovsangen. Selv vil jeg fortsette å synge!

 Bønn
Takk, Herre, for at vi får synge lovsanger og opphøye Ditt navn blant mennesker. Takk for at Du virker med Din Hellige Ånd og rører ved de dypeste strenger i mennesker når vi som kjenner Deg hyller Deg.