13. januar

På rettferdighets sti er det liv...” ( Salomos ordspråk 12,28 )

 
I går handlet andakten om rettferdighetens port. I dag handler andakten om ”rettferdighets sti”. På min arbeidsplass er det et maleri som forestiller en allé med eiketrær. Eiketrærne er gamle og bladrike. Vegen som går mellom radene av trær er ganske bred. Det er ingen mennesker som går på vegen. Den er tom. Man får en følelse av at trærne som har vokst der i hundrevis av år, har sett ett og annet, at de har hørt både det ene og det andre. Men trofast står de der på vakt langs veien og holder det de har hørt og sett for seg selv.

Jeg har hørt at man noen ganger planter trær i spesielt forurensede miljøer. Dette fordi trærne suger til seg forurensningene og renser luften. Jeg pleier å tenke på dette når jeg ser på alléen på maleriet. Det ånder av fred og ro. Jeg får en følelse av at trærne har absorbert hvert vondt ord som er blitt sagt på den vegen og hvert fiendtlig blikk som er blitt utvekslet blant mennesker som har gått på den veien.

Teksten under bildet er dagens bibelvers om rettferdighets sti. Det handler om en åndelig vei som Guds folk får gå på. På den vegen er det liv. I fortsettelsen av verset står det at ”det er en ryddet vei som ikke fører til døden”. På den veien kan vi bare gå når vi har Jesus med i våre liv, han som har absorbert all vår synd.

 Bønn
Takk, Jesus, for at jeg får gå på rettferdighets sti sammen med Deg. Takk for livet som er der. Takk for freden som er der. Takk for at Du er der.