28. desember

”Men i det andre teltet går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser.” ( Hebreerne 9,7 )

 
I dagens bibelvers henter Paulus fram bilder fra det gamle testamentets beskrivelse av åpenbaringsteltet som Israels folk bar med seg under ørkenvandringen. Det som er interessant er at ypperstepresten en gang i året måtte sone for folkets forseelser.

 Bibelen er klar på at mennesket etter syndefallet ikke kan la være å synde. Det er en del av den menneskelige natur. Det nye testamentet forteller klart hva vi skal gjøre når vi har syndet. Da skal vi bekjenne det og ta imot Guds tilgivelse og renselse (1. Johannes' brev 1,9).

Men det gamle testamentet viser på flere steder at vi kan synde uten å vite det. Når man ikke vet at man har syndet, da kan man heller ikke be om tilgivelse for det. Hva gjør vi da? Vi får gjøre som salmisten. Vi får lov å be: ”Tilgi meg hver ubevisst synd! Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser.” (Salmenes bok 19,13-14) Det er deilig å kunne be Gud tilgi meg, ikke bare for det jeg vet om, men også for mine skjulte mangler.

Bønn
Herre, Du som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Du som ser alt som er i meg. Takk for at Du vil tilgi det jeg har gjort feil, enten jeg vet om det eller ikke.