23. november

”Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.”

( 1. Tessaloniker 5,18 )

 
Min svigermor hadde utviklet seg i takknemlighet gjennom et langt liv. Hun takket for alt hele tiden. Ofte fant hun ting å takke for som ingen andre ville betrakte som et takksigelsesemne. Da hun ble gammel og alene og kroppen ikke lenger var som før, så pleide hun å takke for at hun hadde mindre vondt i dag enn i går og for at hennes barn var snille og ringte til henne. En periode takket hun for at hun kunne stå opp av sengen hver morgen og da det ikke var mulig lenger så takket hun for at hun kunne stå opp dersom noen hjalp henne.

For mange år siden skrev Merlin R. Carothers en serie bøker om takknemlighet. En av dem hadde fått tittelen ”Guds makt ved lovsang”. Boken gir mange eksempler på hvordan Guds makt forløses når vi gir uttrykk for vår takknemlighet. Det er som om vi beviser vår tillit til Gud når vi våger å takke ham for alt. Det er som om vi sier til Gud: ”Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg skal ha det slik, men mitt liv hviler i din hånd og jeg stoler på at du hjelper meg.”

Noen har sagt at vi skal ”faste på klage og fråtse i takknemlighet”. Det er et helsebringende råd.

Bønn
Herre, hjelp meg å sulte ut klagen i mitt liv og fråtse i takknemlighet i dag. Minn meg om alle de små vidunderlige tingene som finnes rundt meg og som jeg kan takke for.