”I lange tider var Israel uten den sanne Gud og uten prest som lærte
dem, og uten lov. Men i sin trengsel omvendte de seg til Herren, Israels Gud.
De søkte ham, og han lot seg finne av dem.”
( 2. Krønikebok 15,3-4 )
Mange mennesker er likegyldige overfor de eksistensielle spørsmålene. Man fortrenger spørsmålene om liv og død og meningen med vår eksistens. Det blir for strevsomt å virkelig tenke igjennom og søke svaret på spørsmålene om hvorfor jeg finnes, hva som er min oppgave og mitt kall i livet og hva som vil skje når livet en gang tar slutt. De fleste av oss i Vesten lever også relativt behagelige liv hvor vi raskt kan finne noe å sysle med eller leke med - et tidsfordriv som gjør fortrengningen lettere.
Men for alle mennesker kommer også tider med nød. Det kan være sykdom,
arbeidsledighet eller brutte relasjoner. Noen velger å fortsette i benektelsen
av den vanskelige situasjonen og noen løser det med å flykte inn i misbruk av
ulike slag.
Andre gjør imidlertid som Israels folk. Da nøden kom vendte de seg til
Herren, Israels Gud - den sanne Gud - og de får oppleve at når de søker ham så lar han seg finne. Nødens stund kan bli
mulighetens stund. Nøden kan drive oss til endelig å søke Gud og når vi gjør
det så kommer vi til å finne ham.
Bønn
Herre, takk for at Du lover at vi skal finne Deg når vi virkelig søker Deg. Takk for at Du er en levende Gud. Takk for at Du, Israels Gud, er den sanne Gud.
Herre, takk for at Du lover at vi skal finne Deg når vi virkelig søker Deg. Takk for at Du er en levende Gud. Takk for at Du, Israels Gud, er den sanne Gud.
No comments:
Post a Comment