26. oktober

”Kom i hu at Herren har gitt dere sabbaten.” ( 2. Mosebok 16,29a )

 
For de aller fleste mennesker i vårt land er det ikke lenger noe skille mellom søndag og hverdag. Arbeidet henger på et vis over oss hele tiden selv om vi i prinsippet har mer fritid nå enn det mennesker har hatt tidligere. De aller fleste vet ikke hva det betyr når kirkeklokkene ringer inn helgen - nemlig at nå begynner sabbaten, helgehvilen, ukens hviledag.

En av mine tanter hadde en butikk. Den var åpen mandag til lørdag året rundt. Det var svært sjelden at hun stengte butikken og tok seg fri. Men hver lørdag, etter at hun hadde stengt butikken ved lunsjtid, så gjorde hun rent i sitt hjem. Deretter raket hun den store grusplassen bak huset slik at den var helt jevn og pen. Dette var det siste hun gjorde før klokken ble seks og helgen begynte. Så hvilte hun. Det eneste som så skjedde før mandag morgen, var at hun hver søndag trofast syklet til misjonshuset og spilte orgel til salmene.

Når jeg i dag hører kirkeklokkene ringe inn helgen, så tenker jeg på gårdsplassen som ble så fint raket. Det skulle være rent og ryddig både inne og ute, for på helligdagen hadde man rett til å hvile. Nå hviler min tante en del mer. Hun er 97 år gammel og har fortsatt et godt liv. Jeg tror at mennesker av i dag har godt av å opprettholde den regelmessige ukehvilen. Hviledagen er ikke et krav som legges på oss, den er en gave fra Herren.

Bønn
Herre, hjelp meg å prioritere slik at jeg virkelig kan ta imot den fantastiske gaven Du har gitt oss i hviledagen. Takk for Din omsorg for meg. Takk for at Du vil at jeg skal hvile en av de syv dagene som Du gir hver uke.