22. oktober

”Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli!” ( 1. Johannes' brev 3,2a )

 
Vi tar fram gårsdagens bibelvers også i dag. Vi tenker videre om dette med vekst. Anders Frostensson skriver i en av sine salmer: ”La meg vokse stille, som et tre i skogen...”

Trær kan bli veldig gamle og for å merke at et tre vokser må man ha veldig lang tid på seg. Innen skogbruket regner man med minst 80 år fra et tre plantes og til det det kan hogges ned. Det er ikke mulig å oppfatte veksten i et tre fra dag til dag. Men i et lengre tidsperspektiv kan man slå fast at treet har vokst.

Om det er vanskelig å se veksten i et tre, så er det kanskje enda vanskeligere å spore veksten i et menneske. Det er sant både når det gjelder oss selv og når det gjelder andre. Noen ganger når vi har mislyktes i vårt kristenliv, så lurer vi kanskje på om vi i det hele tatt er forandret.

Men når vi blir kristne, da begynner det nye livet i oss å vokse. Selv om vi i Guds øyne blir fullkomne i det øyeblikket vi gir våre liv til ham, så blir vi ikke brått hellige mennesker som aldri gjør feil. Det nye livet i oss må fortsette å kjempe mot vår gamle natur hele livet. Det er bare ved å hente ny næring fra fellesskap med den levende Gud at det nye livet i oss kan vokse. Det skjer stille - på samme vis som trærne i skogen vokser.

Bønn
Herre, hjelp meg slik at jeg ikke gir opp når jeg mislykkes i å være slik som Du vil at jeg skal være. Hjelp meg slik at jeg i stedet søker nærmere Deg og henter næring i Din nåde og Din betingelsesløse kjærlighet til meg.