20. 0ktober

”Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” ( Matteus 18,19-20 )

 
Ganske ofte kommer det mennesker til oss og sier: ”Be for meg!” Da er det lett å følge en impuls og si: ”Ja, jeg skal be for deg” eller ”Ja, jeg skal skrive deg opp i bønneboken min” og så slutter samtalen med det.

Tidlig i mitt kristenliv var det noen som oppfordret meg til å alltid ha kort vei til bønn. Jeg fikk etter hvert lære meg at det løftet, om å be for noen, lett glemmes. Derfor er det ofte bedre, så sant det er mulig, å be med personen med en gang - der og da - i stedet for å gi vage løfter om senere forbønn. Jeg pleier å si det enkelt: ”Ja, vi ber nå, med det samme.”

Dette har ført til at jeg mange ganger har stått midt blant mennesker - på gaten, i kirken eller kanskje utenfor kirken og stille holdt noens hånd. Ingen andre har visst at vi ba. Det så kanskje ut som om vi stod og samtalte om hverdagslige ting, men egentlig førte vi en samtale på høyeste nivå, der den levende Gud var tilstede. Byrden av alvorlige livskatastrofer ble løftet av menneskers skuldre - en alkoholisert sønn, en mishandlende ektefelle, dødssyke barn, narkomane barn og lignende. Disse tingene ble lagt på den eneste som kan orke å bære all vår nød, Jesus Kristus.

Bønn
Herre, takk for at Du ikke krever kompliserte former og ritualer for at vi skal kunne be for hverandre. Takk for at vi alltid kan ha kort vei til bønn. Du er med overalt hvor vi møtes i Ditt navn.