19. oktober

” ... den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.”

( Salomos ordspråk 16,32 )

 
Når vi leser avisene, ser på TV eller hører på radio kan vi bli overveldet av hvordan verden er. Ondskapen synes å triumfere overalt. Å vende seg bort fra Bibelens Gud applauderes. Etiske grunnprinsipper som har vært ledestjerner for mennesker i vårt samfunn i århundrer fjernes på en lettvint måte. I stedet for å kalle gal oppførsel for synd og dermed kunne finne en løsning på problemet, så forsøker man å endre språket - man vil fjerne ord som skyld, synd og skam. Ingen skal føle seg krenket fordi man har gjort noe galt, derfor fjerner man alt som klassifiseres som rett og galt. Dersom ingenting er galt så vil man ikke oppleve skyldfølelse - tror man.

Når jeg i møte med dette, står ansikt til ansikt med min egen maktesløshet, så pleier jeg å tenke som følger: Nei, det er sant at jeg ikke har makt til å forandre verken vårt lands innerikspolitikk eller utenrikspolitikk. Jeg har ikke makt til å forandre den sosiale sammenhengen jeg lever i. Jeg har ikke makt til å forandre mine nærmeste. Men det finnes et sted hvor jeg har ubegrenset makt og innflytelse. Det er i mitt eget indre - i min vilje, i min tanke, i mine følelser og i min forstand. Jeg kan, med Guds hjelp og på grunn av Jesu forsoningsverk, holde mitt indre rent.

Dersom Guds rike får vokse i mitt liv, så vil det få konsekvenser for mine nærmeste omgivelser, siden vil det få ringvirkninger i et større område enn jeg kan ane og tenke.

Bønn
Herre, jeg gir Deg kontrollen over mitt liv. Når jeg gjør det vet jeg at Du vil hjelpe meg å leve rett i dag. La Ditt rike stadig vokse i meg!