7. juli

”Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.”
( 1. Johannes' brev 5,11-13 )

 
Jeg kan ennå huske den dagen da broren min ble frelst. Han var omtrent 9-10 år gammel. Vi bodde langt utenfor byen og måtte ta toget for å komme til nærmeste by. Han hadde vært på speidermøte i byen og en av lederne hadde spurt om han ikke ville bli med i en annen ungdomsgruppe i menigheten. Broren min var kjempeglad for spørsmålet og gledet seg veldig til å fortelle nyheten til mor. Da han skulle ta toget så glemte han seg helt bort. Han glemte at rett før hans tog kom et annet tog inn på samme perrong, men det skulle et helt annet sted. Uten å tenke seg om gikk han på det første toget. Da han oppdaget feilen var han allerede langt hjemmefra. Jeg kan ikke huske hvordan han kom seg hjem, men jeg husker mors ”preken”.

Mor snakket om hvor viktig det er å være på riktig tog. Hun sa at togene kan se like bra ut, men om man går på feil tog så kommer man til feil sted. Så snakket hun om at vi må vite at vi er på riktig tog når det gjelder vårt åndelige reisemål. Det holder ikke å håpe. Enten er vi på veg til himmelen eller helvete. Den kvelden gikk min bror om bord i ”himmeltoget”. Han bøyde sine knær sammen med mor og tok imot Jesus i sitt liv. Senere fikk jeg gjøre det samme. Hver gang jeg går om bord i et tog tenker jeg på denne hendelsen og husker at Gud vil at vi skal vite hvor vi er på veg.

Bønn
Jesus, takk for at Du har gjort det enkelt for oss å få visshet om vårt åndelige reisemål. Du sier det så enkelt. Den som har Deg har livet. Den som ikke har Deg har ikke livet.