6. juli

”Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.”

( Hebreerne 12,15)

 
Enda en vår og sommer har jeg ligget på kne og slitt med blomsterbedene. Jeg har luket ugresset som slettes ikke burde være der. Enda en gang har jeg undret meg over det sinnrike rotsystemet ugresset har og hvordan det setter seg fast på steder der det ikke skal være. De utvalgte, vakre og elegante plantene som jeg selv har plantet i bedene - de vil jeg ha der, men ugresset det kommer ganske enkelt av seg selv…

Enda en gang er jeg blitt minnet om at det er slik i mitt indre også. Jeg må aktivt våke over hva som finnes i mitt hjerte og noen ganger må jeg gå til aktivt angrep mot det åndelige ugresset som bare ”kommer av seg selv”. Det var ikke min hensikt at de negative tankene skulle fly gjennom hodet mitt. Det var ikke min hensikt at de anklagende ordene skulle komme over mine lepper. Det var ikke min hensikt å holde sannheten tilbake. Det bare ble slik.

Men jeg kan ikke slå meg til ro med at det bare ble slik. Noen ganger må jeg være streng mot meg selv og gå til aktivt angrep på det som er galt. Jeg må bekjenne synd og ta i mot Guds tilgivelse og renselse. Hvis ikke vil de bitre røttene snart ta overhånd både i mitt eget liv og i mange andres liv.

Bønn
Herre, takk for at Du som er full av nåde også er full av sannhet. Du viser meg det tydelig når jeg har gjort noe feil. Da får jeg komme til Deg og bekjenne min synd. Jeg får ta i mot Din tilgivelse og renselse på ny.