16. juli

”Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus. For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft.” ( Kolosserne 1,28-29 )

 
I sin bok ”Opptegnelser fra det døde hus”, beskriver Fjodor Dostojevskij de fryktelige forholdene som straffanger i Sibir levde under. Han forteller blant annet om det harde straffearbeidet som fangene ble tvunget til å utføre. De laget tegl, de gravde grøfter og de bygde. Men så sier han at grunnen til at de holdt ut var at arbeidet de utførte var fornuftig. Det var mål og mening med slikt arbeide. Dostojevskij skriver:

Men om han (straffearbeideren) skulle bli tvunget til å helle vann fra en bøtte og over i en annen og så tilbake igjen - da tror jeg at straffearbeideren innen få dager ville gå og henge seg… for i det minste å få dø og slippe denne fornedrelsen, denne skammen, denne pinen.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Dostojevskij. Hvis livet ikke hadde mening så ville det være en pine. Men det finnes en mening! Paulus hadde som mål å hjelpe alle fram til modenhet i Kristus. Gud har en plan for hvert eneste menneskes liv. Denne innsikten gir meg kraft til å gå videre.

Bønn
Herre, takk for at hver eneste time denne dagen har mening. Hjelp meg å gå inn i det Du har tenkt og planlagt for meg i dag. Hjelp meg å gjenkjenne Din hånd i alt som skjer.;