”Ikke så at jeg… allerede er fullkommen… jeg
mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det
som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet,
til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.”
( Filipperne 3,12-14 )
( Filipperne 3,12-14 )
For en livsvisdom som finnes i disse versene: å glemme det som ligger bak og hele tiden strekke seg framover etter det som Gud har i beredskap. I En Levende Bok står det i vers 13: ”jeg bruker all min kraft på dette ene: Jeg glemmer det som er bak”.
Jeg
tror at Paulus visste hvor lett det er å sitte fast i det som har vært. Han
visste at om vi skal klare å glemme det som ligger bak så må vi sette all vår
kraft inn på det. Uansett om fortiden var god eller vond så henger gårsdagen
ofte fast i våre sinn.
Det
er dette som gjør all forandring så smertefull, ikke vår evne til å tilpasse
oss det nye, men vår uvilje mot å slippe taket i det som en gang var. Gud
kaller oss hele tiden til å vokse i ham.
Å
vokse er å forandres. Å forandres innebærer alltid å slippe taket i det som var
for å innta noe nytt. En gang skal vi bli alt det som Kristus hadde til hensikt
når han frelste oss. Om vi tillater veksten - forandringene - i våre liv, skal
vi bli fullkomne i ham.
Herre, forandring kan gjøre vondt. Å slippe taket i det som var godt gjør vondt. Å slippe taket i det som var vondt er vanskelig. Hjelp meg, slik at jeg i dag kan sette all kraft inn på å glemme det som ligger bak meg og forvente en vidunderlig framtid sammen med Deg.
No comments:
Post a Comment