19. mai

”Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.” ( Galaterne 6,9 )

 
Min kjørelærer gjorde sterkt inntrykk på meg og mange av hans formaninger kan jeg fremdeles høre inni meg. En gang underviste han om hva man skal gjøre og hva man ikke skal gjøre, om man av en eller annen grunn kjører i grøfta. Han sa: ”Den naturlige reaksjonen for de fleste er at man får panikk og gir opp. Man slipper rattet og dekker hodet med armene for å beskytte seg så godt som mulig.” Han fortsatte: ”Men, det er akkurat det dere ikke må gjøre. Hva som enn skjer må dere fortsette å styre. Selv om det går over stokk og stein, så fortsett å kjøre. Om bilen er opp ned, så fortsett å kjøre. Fortsett å kjøre helt til bilen står stille.”

Jeg har heldigvis aldri trengt å bruke denne kunnskapen i den fysiske verden, men ordene hans har ofte blitt en åndelig påminnelse. Av og til kan vi oppleve det som om vi, billedlig talt, har kjørt våre liv i grøfta. Da er det gjerne slik at den naturlige reaksjonen er at vi vil slippe rattet og bare gi opp. Men uansett hvor vanskelig terrenget rundt oss ser ut til å være når slikt hender, så vil Gud at vi skal fortsette å styre ”helt til bilen står stille.” I Lukas 21, 19 (BGO 1997) står det: ”Ved utholdenhet skal dere redde deres sjel.”

Bønn
Jesus, i dag ber jeg om utholdenhet. Hjelp meg å gjøre alt jeg kan for å gjøre det som er godt og rett. Hjelp meg å fortsette å styre selv om det er kjedsommelig og selv om min innsats virker meningsløs.