2. april

”Han får gjøre med meg som han synes!” ( 2. Samuelsbok 15,26 b )

 
David var på flukt fra sin egen sønn som hadde gjort opprør og ville ta kongemakten fra ham. Han flyktet med hele sitt hus og hadde også Guds paktsark med. David ville leve nær Herren, men så innser han at det er upraktisk å dra på den store paktsarken under flukten og han bestemmer seg for å sende den tilbake til den byen han nettopp har forlatt. Han sier: ”Finner jeg nåde for Herrens øyne, så fører han meg tilbake og lar meg se den og dens bolig. Men dersom han sier slik: Jeg har ikke behag i deg! - så er jeg her. Han får gjøre med meg som han synes! ” Her er det som om David legger hele sitt liv i Guds hånd. Han går inn i en livsstil som svarer ” Som du vil, Herre!” (Whatever Lord!) på alt som møter ham.

Det er en vidunderlig tilstand å leve i. Jeg ser for meg et bilde av et lite valnøttskall som flyter på vannet. Det følger bølgenes dramatiske bevegelser. I det ene øyeblikket er det lille nøtteskallet nede i en dyp bølgedal og i det neste farer det opp på en bølgetopp. Jeg vil se mitt liv slik omsluttet av Guds hånd. Der er jeg trygg enten det bærer ned i bølgedalen eller opp til de store høyder.

 Bønn
Herre, Du som har den store oversikten, som ser helheten, la meg få leve mitt liv omsluttet av Din trygge hånd. Gjør med meg det som Du finner for godt i dag. Jeg ber bare om at Du skal bevare meg i Din hånd, enten det blir en dag på høyden eller i dypet.