19. april

”Da stanset Jesus, og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?” ( Matteus 20,32 )

Mange ungdommer hadde vært samlet til bibelleir. Eva var ikke frelst da hun kom. Hun hadde vært klassekamerat med en av de andre leirdeltagerne. De første dagene stilte hun mange spørsmål til vår bibelundervisning.

En kveld var det forbønn. Ungdommene hadde tidligere på dagen fått i oppgave å tenke i gjennom hva de ville svare om de fikk spørsmålet ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”. Det er det spørsmålet som Jesus brukte å stille til mennesker før han helbredet dem. Nå kom de til bønneplassen i forbønnsrommet. Eva kom og hun gråt da jeg satte meg ved siden av henne for å be for henne. Jeg spurte hva hun ville at Jesus skulle gjøre for henne. Da bannet Eva. Hun sa at hun var sint på Gud fordi han ikke viste seg for henne. Hun skrek: ”Jeg vil at han skal konfrontere meg. Jeg vil ikke gi livet mitt til en illusjon.” OK! Sa jeg, Gud konfronterer deg nå og han spør: Er du frelst? – Nei. Vil du bli frelst? – Ja. Så fikk jeg, steg for steg, lede Eva gjennom Romerbrevet 10,9 og hun ble frelst. Neste dag fortalte hun de andre leirdeltagerne om hvordan hun var blitt frelst.

 Bønn
Jesus, takk for at Du tåler konfrontasjon. Du kjenner oss slik som vi er. Du lengter etter vår oppriktighet og Du møter oss først når vi våger å være ærlige og sanne, når vi sier det om oss selv som Du allerede vet.