”Fader vår…” (Matteus 6,9)
I
noen er framover vil jeg fokusere på Gud som vår Far. Da Jesus lært
disiplene å be, begynte han med å slå fast at Gud er som en far. Det gir
meg posisjon som barn. Dersom Gud er min Far, da er jeg Guds barn.
Noen ganger får man høre at mennesker har vanskelig for å forholde seg
til Gud som far, fordi deres egen far var en dårlig far. Men når vi
tenker på den måten, så begynner vi liksom i feil ende. Da gjør vi vår
egen forestilling til målestokk, i stedet for å bruke Guds målestokk.
Ingen ville drømme om å nekte å motta en ekte Rembrandt, bare fordi man har
sett en juksemakers dårlige kopi av det ekte kunstverket.
I efeserbrevet skriver Paulus at Gud er forbildet for alle far-barn
forhold i himmel og på jord. Vi må fortsette å snakke om Gud som Far og
fremheve hans vidunderlige egenskaper. Han er kjærlig og
barmhjertig. Han er rettvis og rettferdig. Han lengter etter å ha
fellesskap med oss menneskebarn. Han inngår aldri kompromiss med det
onde, men tilgir oss igjen og igjen, når vi ber om det. Han trøster,
oppmuntrer og styrker oss ”i all god gjerning og tale!” (2. Tessaloniker
2,17). Gud vår Far er kort sagt som Jesus. (Johannes 8,19)
Bønn
Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt
rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt
daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss
ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten
og æren i evighet. Amen
No comments:
Post a Comment