11. februar

”Du skal ikke mer kalles den forlatte...” ( Jesaja 62,4 )

Det var urolige tider. Ting hadde hendt som gjorde at vi ikke visste om vi skulle kunne fortsette vårt arbeide som tidligere. Vi visste ikke hvordan vi skulle rydde opp i situasjonen eller hvordan vi skulle ordne oss med hensyn til inntekt framover. Vi hadde et oppdrag i London og skulle være der noen dager. Vi hadde sett fram til den avkoblingen noen dagers besøk i London skulle gi. Vi lengtet etter hvile fra våre urolige tanker. Det ble imidlertid ikke helt den avkoblingen vi hadde håpet. Vi bodde på et elendig hotell der stålfjærene stakk opp gjennom madrassen og holdt oss våkne hele den første natten. Utmattede og sløve gikk vi ned til frokost.

Ved frokostbordet leste vi morgenavisen. Det var ”The Daily Telegraph”. I det jeg skulle avslutte lesingen og vi skulle dra ut i storbyens vrimmel falt øynene mine på en rubrikkannonse under ”personlig”. Det er en del av avisen som jeg sjelden leser, men der i en ørliten annonse stod de enkle ordene: ”Du skal ikke mer kalles den forlatte” - det var alt. Ordene fra Jesajas bok 62,4 ble en hilsen fra Gud selv. Jeg fikk nytt mot og kunne se fram til Guds løsning på problemet som også kom innen kort tid.

 Bønn
Herre, takk for at Du møter oss når vi minst aner det. Tilgi at jeg så ofte glemmer at Du er nær meg både i de lyse dagene og de mørke.