2. januar

”For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.”

( Matteus 10,8b )

 
Det var en stor og vakker gammel jernkrukke med tre stødige bein. Om våren hadde vi malt den blankt svart. Jeg så for meg alle de vakre blomstene jeg skulle plante i den når det ble varmt nok. Vi diskuterte om vi skulle borre hull i bunnen før vi fylte krukken med jord, men vi bestemte oss for at det var synd å lage hull i en så vakker krukke.

Sommeren kom og krukken ble fylt med jord. Fargesprakende blomster ble plantet i den. Så kom regnet, ikke bare litt regn, men kontinuerlig regn i uke etter uke. Til slutt begynte blomstene å råtne fordi det ikke var noe sted vannet kunne renne ut av krukken, og det stinket. Stillestående vann stinker.

I kristenlivet er det på samme måte. Gud velsigner sine barn rikelig hver dag. Vi tar imot ordet hans når vi leser i Bibelen. Vi går på gudstjenester og får høre budskapet forkynt. Vi tar imot velsignelsene. Men hvis det vi tar imot ikke får utløp så begynner det snart å stinke. Evangeliet må være i en stadig strøm og enhver kristen trenger å finne en måte å gi velsignelsene han har fått del i utløp. Hvis ikke greier han snart ikke å ta imot mer fra Herren og velsignelsene harskner.

 Bønn
Jesus, vis meg hvordan Du vil at jeg skal gi evangeliet videre. Takk for at Du vil gå foran og berede veien for meg. Jeg vil følge Deg.