4. desember

”...og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet - for denne er jeg sendebud i lenker! - slik at jeg kan være frimodig i ham og tale som jeg bør.” ( Efeserne 6,19-20 )

 
Jeg kan ennå se henne for meg, misjonæren som besøkte skolen for å fortelle om arbeidet sitt. Jeg hadde hørt mye positivt om henne, men da jeg så henne første gang ga hun ikke inntrykk av å være noe spesielt. Det var en eldre, fin dame med hårknute i nakken. Hun var kledd i en alminnelig hverdagskjole og kraftige sko.

Så begynte hun å tale. Jeg husker tydelig hvordan hun startet sin fortelling: ”Jeg er stolt over å være en kristen” sa hun. Utstrålingen hennes understreket ordene og blåste øyeblikkelig bort alle forutinntatte meninger tilhørerne måtte ha om henne. Jeg husker ikke så mye mer av det hun sa den kvelden, men innledningordene hennes hadde tent en lengsel i meg om å eie samme frimodighet som hun hadde.

I dag er det mange kristne som ber om unnskyldning for at de har tro. Det virker som om selveste Paulus kjempet med frimodighet. Han ber efeserne om å hjelpe ham be om frimodighet. Likesom Paulus kan vi både be selv og be andre støtte oss i forbønn, slik at vi kan forkynne ordet med frimodighet.

Bønn
Jesus, hjelp meg å være stolt over at Du er min Herre i dag. Hjelp meg frimodig fortelle om Deg når det åpner seg en mulighet for det.