”Da jeg bare var et foster,
så dine øyne meg.”
( Salmenes bok 139,16a )
Guds kjærlighet er som en trakt. Han elsker verden. Han elsker Europa. Han elsker Norge, han elsker det landskap og den by hvor du bor og den menighet eller kirke som du kanskje tilhører. Men framfor alt så elsker han deg.
Å få tilhøre en nasjon er en gave fra Gud. Felleskap med andre er en
gave fra Gud. Felleskap i menigheten er en gave fra Gud. Men for ham spiller
det ingen rolle om alle rundt deg faller ned og tilber ham dersom du ikke er
med.
Gud vil ha fellesskap med deg. Gud leter alltid etter individet og han
venter på at du og jeg skal gi ham vårt svar. Selv om han har all makt i himmel
og på jord så vil han aldri tvinge oss til fellesskap. Han vil ha vår
frivillige respons på sin kjærlighet. Han vil ha min og din lovsang.
Bønn
Tenk om mitt liv kunne bli til en lovsang, en stille lovsang til livets Gud Tenk om jeg så hver dag som en mulighet til å forvalte Hans viljes bud. Tenk om hver dag ble en hyllest til Ham, som ga sitt liv for å gi meg fred Tenk om det lys Han tente i mitt indre, fikk bli til håp i vår mørke tid.
Tenk om mitt liv kunne bli til en lovsang, en stille lovsang til livets Gud Tenk om jeg så hver dag som en mulighet til å forvalte Hans viljes bud. Tenk om hver dag ble en hyllest til Ham, som ga sitt liv for å gi meg fred Tenk om det lys Han tente i mitt indre, fikk bli til håp i vår mørke tid.
Tusen takk for Dagboken! Eg les den kvar dag! Guds Ord gir liv og kraft.
ReplyDelete