10. desember

”Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden.”
( Efeserne 3,14-15 )

 
Å bøye seg og knele er en gammel skikk fra Østen som viser respekt for en person i høy stilling. Det er mange eksempler på dette i Bibelen. For eksempel den spedalske som falt på kne for Jesus i Markus 1,40.

I vårt vestlige samfunn er det liksom ikke helt passende å vise respekt for noen eller noe. Alle skal være likestilte og ingenting skal stå over noe annet. Men Bibelen beskriver Gud som en høyt opphøyet person, en majestet. Vi mennesker ville ikke hatt adgang til ham om det ikke var for det Jesus har gjort for oss.

Mange sier at de ikke vil tenke på Gud som far fordi de da tenker på den eneste far de har kjent i livet, en far som kanskje har vært alt annet enn god og omsorgsfull. Men Bibelen beskriver Gud, ikke bare som opphøyd og verd all vår respekt, men også som full av kjærlighet og som en omsorgsfull far, en far som alltid vil det beste for sine barn. Det er Gud som er forbildet for hvordan alle fedre burde være, ikke det motsatte.

Å knele rent fysisk er en god øvelse når vi på en særlig måte ønsker å vise Gud at vi mener alvor med vår bønn. Men det er også viktig at vi bøyer oss i vår ånd og i vårt indre er ydmyke for Guds allmakt. At vi innser at det er forskjell på ham og oss og at vi har adgang til ham bare av nåde.

Bønn
Herre, hjelp meg å være et menneske som stadig har mine åndelige knær bøyd for Deg og Din herlighet.