7. juni

”Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!”
( Åpenbaringen 21,5a )

 
Det fortelles at da den store kunstneren Michelangelo på 1500-tallet skapte den fantastiske, over 5 meter høye, statuen av David i Firenze, så laget han den av en skadet marmorblokk som var blitt vraket. En dag kom han til et steinbrudd for å lete etter passende materiale til en skulptur. Han gikk omkring der og havnet til sist i en slags bakgård hvor det bare fantes en masse skrap. Han fikk øye på en steinblokk som fanget hans interesse. Det var et stykke marmor som mange klønete kunstnere hadde forsøkt å skape noe av, men de hadde mislykkes. Nå lå det der i bakgården, vraket. Michelangelo myste og så nøye på steinblokken og sa: ”Tjaa - jeg tror at jeg skulle kunne skape noe fantastisk av den steinblokken” - og det gjorde han.

Noen ganger kan våre liv være som den vrakede steinblokken. Andre mennesker har forkludret oss med sine meisler og spett i et mislykket forsøk på å forme oss. Selv har vi forsøkt å slipe av litt her og der, men vi har heller ikke lykkes, så nå føler vi oss fullstendig vraket. Det føles som om vi befinner oss i samfunnets bakgård, ensomme, unyttige og forkastede. Da kommer den store Mesteren, Jesus Kristus. Han ser på oss, myser litt og så sier han: ”Tjaa - jeg tror at jeg skulle kunne skape noe fantastisk av det mennesket” - og det kommer han til å gjøre om vi lar ham ta hånd om oss.

Bønn
Herre, form meg slik som Du vil. Jeg vil la meg formes av Din hånd. Takk for at ikke noe menneske er forkastet eller vraket i Dine øyne. Takk for at Du kan gjøre noe fantastisk av det som ingenting er.