”Israels konge, Herren, er
i din midte, du skal ikke mer se noe ondt… Herren din Gud er midt iblant deg,
en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin
kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.” ( Sefanja 3,15b og 17 )
Første gang jeg leste dagens bibelvers var jeg ganske nyfrelst, eller rettere sagt så hadde jeg for første gang i mitt liv fått det som de gamle kalte ”frelsesvisshet”. Jeg var 25 år gammel. Jeg hadde vært med i menigheten hele mitt liv, men jeg hadde aldri fått et personlig forhold til Gud og hans ord. Bibelen var en utilgjengelig bok. Jeg kjente fortellingene fra søndagsskolen, men det overordnede budskapet var fortsatt ganske ukjent for meg. Ordet fra Sefanja ble veldig personlig da noen ga meg dette verset på en lapp. Tenk at budskapet var til meg! Det handlet jo om at Gud bodde i meg og at han gledet seg over meg, at han elsket meg og frydet seg over meg. Ufattelig og vidunderlig!
En gang senere i livet skulle jeg delta i og tale i en konferanse langt
ute i den store verden. Jeg følte meg ensom og hjelpeløs foran det store
oppdraget. Da møtte Gud meg ennå en gang med samme hilsen. Herren bor i deg!
Brått ble alt det vanskelige en overkommelig sak - Gud skulle jo være med meg.
Takk, Gud, min Far, for at Du har tatt bolig i meg. Derfor behøver jeg ikke frykte noe ondt. Takk for at Du frelser. Takk for at Du elsker meg. Takk for at Du fryder Deg over meg.
No comments:
Post a Comment