1. januar

”Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.” ( Romerne 12,1 )

På hver nyttårsdag så husker jeg gudstjenestene fra min barndom. Det var gudstjenester som var preget av alvor og innvielse. Året som gikk lå nå bak oss og vi sto foran noe nytt, friskt og uforstyrret. Bønner og sanger handlet om en ny begynnelse, en ny sjanse og om innvielse før det nye året.

Ikke minst husker jeg diktet av Nils Bolander: ”Sylvestertanker”. Diktet handler om noen som så et fullskrevet papirark med mange stavefeil og språklige feil. Betrakteren lurte på hvem den kløna var som hadde skrevet den stygge siden, som helt klart sto til stryk. Så oppdaget betrakteren til sin forskrekkelse at det var han selv som hadde skrevet det. Det fullskrevne arket var året som hadde gått. Men så får han se en hånd som rekker ham ”et nytt, blendende hvitt og ubeskrevet ark” - det nye året. Betrakteren faller ned for Mesteren, som har gitt ham arket og ber: ”Jeg vil ikke skrive en eneste bokstav uten at du holder i pennen, ikke en setning uten at du former den, ikke et skilletegn uten at du har godkjent det.” Og Mesteren svarer: ”Skriver, skriv! Du har overgitt din penn til en sterkere hånd. Nå er du endelig moden nok til å skrive en side som vil bli godkjent.” Fylt av uendelig trygghet skriver så betrakteren de aller første stavelsene i det nye året, som ”en fjærpenn i den Store Skriverens hånd”.

Bønn
Jesus, la meg alltid starte alt jeg gjør i Ditt navn!