28. september

”Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!” ( Åpenbaringen 2,4-5a)

 
De kristne i Efesus var kjent for sin kjærlighet. Da Paulus skrev til dem i Efeserbrevet, takket han Gud for dem. Han hadde hørt om deres tro og kjærlighet. Tenk for en drømmesituasjon, at menigheten har ord på seg for å være fylt av kjærlighet. Alle burde jo ville komme til en slik menighet og være med.

Allikevel rettes Åpenbaringens skarpe reprimande nettopp til menigheten i Efesus. Herren bebreider dem for at de har forlatt sin første kjærlighet. For en tragisk utvikling - fra å være kjent for sin kjærlighet til å bli bebreidet for manglende kjærlighet. Men bibelverset stopper ikke med reprimanden, men fortsetter med å vise til botemiddelet. Det finnes en veg tilbake!

I starten av kristenlivet lever man ofte som i en kjærlighetsrus. Tenk på hvordan det var den gangen da du ble fylt av kjærlighet. Når vi bevisst tenker på noe positivt så vekkes lengselen etter å oppleve dette igjen. Da blir det lett å vende tilbake til Gud og gjøre kjærlighetens gjerninger igjen.

Bønn
Gud, Du er kjærlighet. Din kjærlighet kaller meg til å leve nær Deg og bli fylt av den samme kjærligheten. Tilgi meg at jeg så lett forlater den første kjærligheten. Takk for at det finnes en veg tilbake.