4. juli

”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” ( Åpenbaringen 3,20 )

 
Dette budskapet i Åpenbaringen er rettet til menigheten i Laodikea. Den beskrives som en lunken forsamling. Guds ønske for denne menigheten kommer tydelig fram i teksten gjennom ordene: ”Det hadde vært godt om du var kald eller varm.” (vers 15) Gud vil at hans menighet skal ta klart standpunkt for eller i mot. Allikevel ser vi at menigheten så på seg selv som en rik menighet som ikke manglet noe, men profetrøsten som så bak den fine fasaden formante: ”Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!” (vers 19)

Det som overrasker en oppmerksom leser er at dette avsnittet i Bibelen beskriver en situasjon der Jesus står utenfor menigheten. Han banker på og ber om å få være med. Det overrasker også at i begynnelsen så er budskapet rettet til menigheten som en gruppe, men plutselig i vers 20 forandrer det seg og blir svært personlig. ”Om noen hører min røst og åpner…” Det handler ikke lenger om et kollektivt svar til Jesus, men om et personlig. En menighet kan ikke kollektivt åpne for Jesus. Hvert enkelt menighetsmedlem må selv åpne sitt hjerte for Jesus. Det er heller ikke slik som noen synes å tro at det er Jesus som åpner døren. Av og til hører man bønner som dreier seg om at Jesus skal åpne våre hjerter. Han gjør ikke det. Han bare banker på.

Hver enkelt av oss må velge å åpne for ham. Noen har sagt at hjertets dør bare har håndtak på innsiden. Men om og når vi åpner for ham så kommer han inn og holder festmåltid sammen med oss.

Bønn
Jesus, i dag vil jeg åpne opp for Ditt nærvær i mitt liv. Kom inn og del denne dagen med meg. Takk for at Du vil dele gleden med meg. Takk for at Du også vil dele de vanskeligheter og utfordringer som kan møte meg i dag.