”med blikket festet på Jesus, han som er
troens opphavsmann og fullender.” (
Hebreerne 12,2a )
Da jeg gikk på skolen måtte vi lære balansegang ved å gå på en bom som var hevet et stykke over gulvet. Det var spennende å balansere på den, for selv om den ikke var så veldig høyt oppe, så hadde det ikke vært moro å ramle ned fra den. Engstelig så man ned for å være sikker på at man satte føttene på den smale bommen og ikke utenfor. Da kom læreren og lærte oss at den eneste måten man kan holde seg oppe på bommen var ved å holde kroppen rett og se rett fram på et siktepunkt i øyenhøyde ved slutten av bommen. Jeg kan huske hvor vanskelig det i begynnelsen var å løfte blikket fra føttene og opp til siktepunktet og siden holde blikket festet på dette. Men jeg kan også huske den vidunderlige følelsen det var når man kjente at balansen kom på plass. Jeg kunne faktisk gå hele bommen uten å falle, men bare om jeg hørte på lærerens råd.
Samme
prinsipp gjelder i det kristne livet. Når vi i livets balansegang engstelig
forsøker å sette føttene på rett sted, så faller vi hele tiden, men Gud vil at
vil skal ha Jesus som siktepunkt og at vårt blikk skal være festet på ham.
Da
Peter gikk på vannet, ja, han gjorde faktisk det, bar vannet ham så lenge han
holdt sitt blikk festet på Jesus, men da han begynte å se på bølgene sank han
som en stein.
Herre, hjelp meg å løfte mitt blikk i dag og se på Deg. Hjelp meg å forvente at Du skal hjelpe meg holde rett kurs i det som er min oppgave i dag. Takk for at Du vil være med og gi balanse og liv til alt jeg tar meg fore.
No comments:
Post a Comment