13. april

”han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.” ( Titus 2,14 )

 
Det er bare Jesu død på korset som har makt til å fri oss fra våre synder. Vi er fastlåst i vår menneskelige natur og kan ikke av oss selv gjøre slik at vi blir godkjent av Gud. Det har ingenting å gjøre med hvor flinke vi er eller hvor moralsk perfekte vi er. Det er blitt sagt at det gjør ingen forskjell om jeg drukner på én meters dyp eller på tretti meters dyp. Om jeg drukner så drukner jeg. På samme måte spiller det ingen rolle om jeg har syndet lite eller om jeg har syndet mye. Gud tåler ikke synden. Selv om Gud lengter aldri så mye etter fellesskap med deg og meg, med menneskene, så kan han ikke ha fellesskap med oss om ikke synden først blir tatt bort. Når vi i tro tar til oss at vår synd er sonet ved det Jesus gjorde for oss på korset, så godtar Gud dette. Når vi er blitt renset fra våre synder så blir vi hans eget folk. Konsekvensen er at vi blir fylt av iver etter å gjøre det som er godt.

  Bønn
Herre, det er vanskelig å forstå hvordan Din død på korset og vår renhet henger sammen. Allikevel vet vi at mange mennesker før oss har tatt dette til seg i tro og har fått livene sine forvandlet. Herre, vi takker Deg for at det er mulig for alle mennesker å komme til Deg og bli Guds barn. Hjelp oss i dag til å være fylt av iver etter å gjøre det gode.