10. januar

”...og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.” ( Efeserne 4,3-4 )

 
Da guttene vokste opp var det ikke alltid at det rådet fred og enighet i vårt hjem. Ganske ofte kunne det være sterk uenighet. Men det merkelige var at om en ytre trussel viste seg, om for eksempel en av guttene ble angrepet utenifra, da sto søsknene sammen.

Noen ganger lurer jeg på om kristenheten blir stående fast i kjekling med hverandre, fordi man ikke har innsett at vi har en felles fiende, djevelen, som vil ødelegge, knuse og rasere alt det gode Gud har skapt. I alle kriger er det et viktig våpen å skape splittelse blant motstanderne. Slik er det også i den åndelige krigen som hver eneste kristen er midt oppe i hver dag. Dersom vi bare kunne innse at vi kristne er søsken i samme familie og at fiendens mål er å skape uenighet blant oss, da skulle vi stå samlet om Sannheten som en mann igjen.

 Bønn
Herre, hjelp meg slik at jeg i dag bidrar til enhet. Hjelp meg slik at jeg ikke bare hevder mitt eget syn i stahet. Hjelp meg å innse at kjærligheten til mine kristne søsken er viktigere enn at jeg får rett i alt.