28. august

”Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste, å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene,” ( Salmenes bok 92,2-3 )

 
Det skjedde da barna var små. Farmor og farfar hadde vært på besøk noen dager og det var den siste dagen rett før de skulle reise hjem. Som vanlig avsluttet vi frokosten med en familie. Nå måtte farmor og farfar følge de rutiner vi hadde for dette. Pappa pleide å lese et bibelvers og så skulle alle si en takkebønn med egne ord. I tur og orden fikk alle rundt bordet takke for noe - med en setning. Poenget var at alle skulle delta og ingen skulle be lenge.

Barna pleide å være flinke til å komme på ting de kunne være takknemlige for, men denne morgenstunden gikk det litt i stå for en av sønnene. Til slutt fikk han fram: ”Takk gode Gud, for at farmor og farfar skal reise hjem i dag.” Det var vanskelig for de voksne å holde seg fra å le.

Det er ikke alltid vi lykkes med våre formuleringer, men Gud vil at vi skal være takknemlige og han vil at vi skal uttrykke vår takknemlighet til ham.

Bønn
Herre, åpne mine øyne så jeg kan se alt det vidunderlige rundt meg og at jeg kan forstå at det er Din hånd som står bak alt som skjer.