21. august

”Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker.”

( Forkynneren 12,13 )

 
Han var død nå. En som stod henne svært nær, hadde gått bort kun 38 år gammel. Nå satt hun på stranden og så bølgene rulle inn - en etter en - for deretter, like regelmessig, å trekkes tilbake ut i havet. Livets meningsløshet var påtagelig. Han som hadde vært like virkelig og full av liv som refleksjonene av solen der ute på dypet, fantes ikke mer. - ”Tider skal komme, tider skal henrulle, Slekt skal følge slekters gang.” Ordene fra salmen ga gjenlyd i hennes indre og bølgene ble til tider og slekter. Barna hennes lekte i vannkanten, men hennes indre skrek på grunn av den totale tomheten og mangelen på mening. Hvorfor skulle han dø og hun og hennes familie få leve videre? Smerten ville slå henne til jorden - ned i jorden…

Jeg tror at alle som har opplevd døden på nært hold har hatt lignende tanker. For Forkynneren i Bibelen er livets tomhet og meningsløshet vel kjent. Hele Forkynnerens bok handler om livets meningsløshet. Forkynneren leter etter mening innen alle livets områder; penger, nytelse, mat og drikke, sex og karriere. Konklusjonen hans er at livet er meningsløst - hvis ikke Gud finnes! Derfor oppsummeres Forkynnerens bok i dagens bibelvers: ”Frykt Gud og hold hans bud!”

Bønn
Gud min far, Jesus min frelser, Hellig Ånd min hjelper - Du er Meningen. Av Deg, gjennom Deg og til Deg er jeg. Led meg på Din veg i dag!