27. juni

”Gud… La ditt ansikt lyse hos oss… så din vei blir kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag.” ( Salmenes bok 67,2-3 - DNB 1978/85 )

 
Har du gått på en sandstrand en solskinnsdag? Da har du sikkert lagt merke til at av alle de millioner sandkorn som er der, så er det noen som gnistrer og glitrer på en helt spesiell måte. Jeg har oppdaget at de sandkornene som glitrer ekstra mye egentlig ikke er annerledes enn alle de andre sandkornene på stranden, men de har en flate som er vendt mot solen slik at den fanger solstrålene og reflekterer dem mot øynene mine. Jeg skulle ønske at alle kristne var som disse sandkornene på stranden. At vi kunne gnistre og glitre blant de vanlige menneskesandkornene rundt oss. Det kan vi gjøre om vi lever vendt mot den levende Gud slik at han kan belyse oss med sin herlighet.

Salmisten ser seg selv som et slikt reflekterende sandkorn. Han tenker at om bare Gud vil la sitt ansikt lyse over ham så vil andre mennesker, gjennom ham, se hvem Gud er.

Bønn
La din skjønnhet, å, Jesus, bli sett i meg,

All den renhet og godhet som er i deg.

Kom, å, Hellige Ånd, Bryt hvert hindrende bånd,

Så din skjønnhet, å, Jesus, blir sett i meg.

(Albert Orsborn)