11. juni

”Ved tro forlot han (Moses) Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige.” ( Hebreerne 11,27 )

 
Da barna våre var små bodde vi ved havet i Norge. Fra kjøkkenvinduet hadde vi en fantastisk utsikt over fjorden. Ofte gikk barna rett fra matbordet og med klissete fingre mot vindusruten sto de og betraktet ferjene som gikk fram og tilbake over fjorden. Det var som du forstår, ikke lett å holde vinduene rene.

Når vi fikk besøk ble gjestene alltid fasinert av den fantastiske utsikten. Man gikk alltid rett til vinduet for å se på alt det vakre. Da kunne det skje at jeg stod der og skammet meg over de skitne vinduene fulle av avtrykk fra klissete barnehender. Samtidig stod gjesten ved siden av meg og så rett forbi det skitne og betraktet den skjønne utsikten. Det rare var at jeg kunne velge om jeg ville se på klisset på vindusruten eller om jeg ville se på den fine utsikten. Jeg måtte velge. Jeg kunne ikke se på begge deler samtidig. Så jeg på utsikten da ble jeg glad. Så jeg på klisset ble jeg ikke glad.

Dagens bibelvers handler om Moses som kunne holde ut i store vanskeligheter fordi han valgte å fokusere blikket riktig. Hans fokus var på Jesus, den usynlige. Da kunne han ikke samtidig se alle umulighetene som fantes rundt omkring. Det var valget av fokus som gjorde at han holdt ut.

Bønn
Herre, det finnes mye som er skittent i denne verden. Hjelp meg å se forbi det som vil trekke meg ned i dag. Jeg vil velge å ha fokus på Din herlighet og makt slik at Din glede kan fylle meg.