10. juni

”Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” ( Jesaja 1,18-19a )

 
Det var en tid da det var dyrt å fotografere og bare noen få mestret kunsten med å ta gode bilder. Da digitalkameraet kom ble det enklere å fotografere og nå kan alle som vil gjøre det. Om du ”kutter av” et hode eller et bein på motivet er det ingen katastrofe. Du kan bare ta et nytt bilde. Bakdelen med den nye teknikken er at når man er motivet så rekker man ikke alltid å legge ansiktet i de rette folder før bildet er knipset. En del bilder blir dermed mindre smigrende. Men et slikt stillbilde viser allikevel sannheten.

Noen ganger tenker jeg på hva som ville skje om noen kunne ta et stillbilde av mitt hjerte. Hvordan ser det ut der inne i det ubevoktede øyeblikket før jeg har rukket å legge ansiktet i de rette folder? Hvordan ser virkeligheten ut om noen kunne fotografere den slik den er? Ville man se et hjerte fylt av bitterhet, uforsonlighet, attrå eller sjalusi? Eller ville man se et rent hjerte - et ”disippelhjerte”? Et hjerte som for en hver pris vil følge Jesus? Et hjerte som brenner for Guds sak? Hva vil bildet vise?

Bønn
Jesus, jeg ønsker å leve åpent for Deg. Jeg vil leve slik at jeg ikke behøver å skjule noe for Deg. Takk for at Du kjenner meg så godt at jeg ikke behøver frykte om det skal bli åpenbart som Du allerede vet. Takk for at om Du skulle finne synd i mitt hjerte, så kan Du rense meg på et øyeblikk slik at jeg blir det Du vil jeg skal være.