25. mars

”For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster…” (Matteus 12,50)

I dette bibelverset påstår Jesus at vi er hans søsken når vi gjør Guds vilje.  Da kan vi spørre oss selv om hvordan vi skal forholde oss til en bror som har gitt sitt liv for at skal få leve.  Hvordan forholder man seg til en bror som er fullkommen i kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, ydmykhet, saktmodighet, trofasthet, avholdenhet og vennlighet?  Hvordan forholder man seg til en bror som er ett med Faderen og som er den eneste vegen til ham? 

Jeg kan få lov til å se ham som en ”storebror” som var der først.  En som kan vise vei, lede og lose meg fram i det ukjente hvor han allerede har vært.  Men jeg får også leke og ”herje” rundt sammen med ham framfor Faderens åsyn og jeg får lære av ham. 

Han reddet meg fra ”det fremmede folket”.  Jeg tilhørte egentlig samme familie som ham fra begynnelsen, Guds kjernefamilie.  Men på grunn av syndefallet måtte jeg starte livet mitt i ”en fremmed familie”.  Men ”storebror” ville at jeg skulle være i min opprinnelige familie, så han gav seg selv for å redde meg og føre meg tilbake til Faderen. 

 Bønn

Er det sant at Jesus er min broder

Og at himlens arv meg hører til?

Å, så bort med alle tårefloder,

Bort med alt som enn meg engste vil! (Lina Sandell 1863)