6. februar

”Vis Herren ære med gaver av ditt gods og med førstegrøden av hele din avling! Så skal dine forrådshus fylles med overflod og dine pressekar flyte over av most.” ( Salomos ordspråk 3,9-10 )

 
Det viser seg alltid hvor et menneske har sin trygghet. Et menneske som har sin trygghet i penger og materielle goder har ofte vanskelig for å dele sine goder med andre. For den som har sin trygghet i Gud er det imidlertid lett å bruke pengene på det som gagner andre. Og når man gjør det, så ærer man Gud samtidig.

I 1. Kongebok 17, 1-24 kommer Elias til en enke hvor det holdt på å bli tomt for alt. Profeten ber henne om brød og hun svarer at hun ikke har noe brød å gi ham. Hun har tenkt å gå hjem for å lage et siste lite brød til seg selv og sin sønn, av den siste resten med mel og olje. Profeten, Guds representant, sier til henne at hun skal tilberede brødet slik hun har tenkt, men at hun aller først skal gi ham brød. Han er utsendt av Gud og lover henne at verken melet eller oljen skal ta slutt før det vokser frem ny avling. Enken gjorde som Gud hadde sagt gjennom profeten og hun fikk oppleve underet som profeten lovet.

Oppfordringen om å ære Gud med våre eiendeler, har alltid med seg løfte om at Herren selv skal sørge for alle våre behov. Å gi til Guds sak er et bevis på vår tillit til ham.

 Bønn
Herre, takk for at Du har lovet å sørge for alle mine behov. Hjelp meg ikke holde noe tilbake, slik at jeg forsøker å overta det ansvar som Du har lovet å ta for mitt liv.