Thursday

21. februar



”Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.” ( Salmenes bok 34,23 )

Da jeg var barn så pleide vi å leke ”tikken”. Det gikk ut på at ett av barna ”hadde den” og skulle så forsøke å ta et av de andre barna ved å berøre dem. Så var det den som ble tatt på som ”hadde den” og slik gikk leken videre. Jeg husker hvordan vi løp til alle kanter for å komme unna den som ”hadde den”. Ingen ville bli tatt. Men noen ganger hendte det at noen ropte ”fri”. Det betød at leken måtte stanse en stund fordi det var noe man måtte prate om, da måtte man kunne nærme seg hverandre uten å risikere å bli tatt. Noen ganger hadde vi også et spesielt fristed, hvor man kunne oppholde seg uten å bli tatt.
I våre liv blir vi, billedlig talt, tatt hele tiden. Motgang, feilsteg og andre vanskeligheter i livet vil kaste skyld og skam over oss som et tungt teppe. Vi løper i alle retninger og vet ikke hvor vi skal gjøre av oss. Da kommer Guds befriende løfte om et fristed: ”Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.”

 Bønn
Herre, takk for at Du er mitt fristed, en tilflukt hvor jeg kan være trygg og fri fra skyld.   

No comments:

Post a Comment