Friday

15. februar



”Og på grunn av mine lenker er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt.” ( Filipperne 1,14 )

Det er ikke alltid feigheten er størst når motstanden er hardest. Noen ganger er vi mye feigere med hensyn til vår tro når mennesker taler vel om oss enn når alle er imot oss. Men så finnes det også en del mennesker som aldri våger noe som helst. De vil bare sitte på tilskuerplass og heie på eller klage over de andre.
Den finske poeten Elmer Diktonius har sagt: ”Tamme fugler har en lengsel, ville fugler flyr.” De ”tamme” menneskene er de som aldri våger seg ut i kampen. Men det finnes også mange ”ville” fugler som kaster seg ut i det ukjente og gir seg selv helt i kampen for Guds rike. Visst er livet mye farligere for de ville enn for de tamme, men tamme fugler får aldri oppleve det fantastiske ved den frie flukten. Følelsen av å ha vært et sted. Følelsen av å ha utrettet noe. Følelsen av å modig ha fått møte motstand og fått oppleve oppdriften sammen med Herren selv.
 Bønn
Herre, gjør meg modig! Hjelp meg å våge kaste meg ut i fri flukt sammen med Deg. Hjelp meg å våge fortelle om Deg for et menneske i dag.   

No comments:

Post a Comment