25. desember

 ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid.”
( Jesaja 9,6-7 )

Juledagen feirer vi til minne om Jesu fødsel. En forunderlig dag. Historiens midtpunkt. Nullpunktet i vår tidsregning. Man skulle tro at denne dagen bare er en stor dag for dem som kaller seg kristne. Men slik er det ikke. Dette er en svært viktig dag for alle mennesker. Den er et vegskille, et holdepunkt som alt relateres til, om det hendte før eller etter denne dagen.

I vår tid er det faktisk slik at på et vis så vitner alle mennesker daglig om at verdens frelser er blitt født. På omtrent hvert eneste skriftlig dokument som produseres i den vestlige verden finnes en henvisning til det som skjedde denne dagen. I hvert eneste brev eller e-post som skrives, i hver eneste kontrakt eller avtale som settes opp, på hvert eneste tidsskrift som utgis henviser man til denne dagens store hendelse. Hele verden vitner om dette guddommelige vendepunktet i historien. Hver gang man skriver en dato så henviser man nemlig til før eller etter Kristi fødsel.

Opp gjennom historien har man ofte villet fortie evangeliet. Allerede fariseerne på Jesu tid, forsøkte å få Jesus til å stoppe disiplene fra å hylle ham som fredens konge. Men Jesus svarte: ”Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!” (Lukas 19,40) Det Gud en gang har bestemt har gått i oppfyllelse gjennom historien. Det går i oppfyllelse i dag og det kommer til å oppfylles helt og fullt i framtiden.

Bønn
Far, takk for at det Du har sagt i Ditt ord står fast. Takk, Jesus, for at Du kom for å grunnlegge Guds rike midt i blant oss, et evig rike som gjøres fast og holdes oppe ved rett og rettferdighet.