23. desember

”Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.” ( Lukas 2,25 )

 
Simeon ventet på Israels trøst. Han hadde lest i Jesaja om trøsten som skulle komme (Jesaja 49,13). Han hadde lest om at Herrens herlighet skulle åpenbares, og at alle skulle se den (Jesaja 40,5). Og han ventet. Den Hellige Ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Messias, Israels trøst.

 Jeg lurer på hva Simeon gjorde denne kvelden, bare noen timer før herligheten skulle åpenbares og Jesus skulle bli født. Han ventet kanskje slik mange barn i kveld venter på at tiden skal gå og at det snart skal bli julaften.

Men jeg tror at Simeon “hvilte mens han ventet”, slik P. Harling skriver i salme nr. 205 i den svenske salmeboken. Han visste at møtet skulle skje i stillhet. At han skulle få møte Jesus - snart! Han visste at Herren så hans store lengsel. Derfor kunne han vente trygt. Snart ville dagen gry.

Bønn
Herre, takk for at vi får hvile mens vi venter på julens glede og fred. Takk for at vi får ha en forventning til og innstille våre hjerter på å møte Deg, Du som er vår trøst også denne kommende høytiden. Kom Hellig Ånd og hvil over oss!