”Det er Gud selv som i sin
nåde har gitt oss denne vidunderlige tjeneste, og derfor gir vi aldri opp.”
( 2. Korinterbrev 4,1 - En Levende Bok) )
I en preken hørte jeg om Itzhak Perlman, den verdensberømte israelske fiolinisten. Han ble alvorlig handikappet som barn, men utviklet seg likevel til å bli en virtuos på sitt instrument.
Ved en konsert i New York hadde musikkstykket akkurat begynt.
Orkesteret hadde spilt sin introduksjon og Perlman legger fiolinen til rette
for å starte sin solo. Da ryker en streng. Alle forventet at han skulle avbryte
og skifte streng før han fortsatte konserten, men til alles forundring så
fortsetter Perlman. Han gir tilhørerne deres livs konsert, en rik
musikkopplevelse til tross for at han spilte med bare tre strenger.
Han ble møtt med stående applaus og etter å ha tatt i mot den sier
Perlman: ”Det er min oppgave å spille med det som er igjen.”
Perlman hadde, på grunn av
handikappet sitt, tidlig lært å spille med som var igjen. Du og jeg har kanskje
tapt en del i livets stormer. Vi er kanskje blitt fratatt det aller kjæreste vi
hadde i livet. Men lik Itzhak Perlman, er det vår oppgave å spille med det som
er igjen og gjøre vårt beste for å spille godt.
Herre, takk for det som er igjen i livet mitt. Hjelp meg til ikke å gi opp, men gjøre mitt beste og spille så godt jeg kan i dag.
No comments:
Post a Comment