8. november

”Jeg var borttrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.”
( Åpenbaringen 1,10-11 )

 
Johannes, en av de første kristne, hadde kommet til Patmos for å vitne om Jesus og så møter han sin oppstandne Herre i et syn. Jesus sier til ham at han ikke skal være redd og oppfordrer ham til å skrive et budskap til de sju menighetene. Budskapene var utformet etter hver menighets spesielle problem og forhold. Det finnes forskjellige tolkninger av hvordan disse budskapene skal forstås, men som alt annet i Bibelen blir også disse budskapene kun levendegjort ved Den Hellige Ånds åpenbaring. De har sikkert betydning for kirkens ulike historiske hendelser og for ulike menigheter som kjemper med forskjellige problemer i vår tid. Framfor alt er budskapene individuelle og gjelder tilstander som jeg og du kan havne i. Johannes fikk i oppdrag å beskrive problemene, hvordan situasjonen burde være og hvordan seierslønnen ser ut for den som seirer over problemene.

For menigheten i Efesus var problemet at man hadde mistet kjærligheten. ”Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!” (Åpenbaringen 2,4-5a) Gud visste om alt det gode menneskene i Efesus fortsatt gjorde og han roser dem for at de er utholdende og har tålt mye for Jesu skyld. Men drivkraften, kjærligheten til Gud og mennesker, fantes ikke lenger. Løftet til den som vender om for igjen å la sitt liv drives av den goddommelige kjærligheten, er at han skal få ete av livets tre.

Bønn
Herre, dersom min kjærlighet har kjølnet, vil jeg komme så nær Deg i dag at Du kan nå meg med Din kjærlighet og tenne meg på nytt.