10. november

”Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd: ...men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn... Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære. Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd.” ( Åpenbaringen 2,12 + 14-16 )

Menigheten i Pergamum bodde på det stedet hvor ondskapen hadde sin trone. Allikevel holdt menigheten fast ved bekjennelsen av Jesus og fornektet ikke sin tro på ham, selv ikke når noen i menigheten ble drept på grunn av sin tro. De kristne i Pergamun hadde imidlertid et problem og det var at de ikke tok et oppgjør med vranglæren som snek seg inn.

Også i dag finnes det kristne som bekjenner seg til Jesu navn, men det finnes et ”og” i deres liv - ”Jesus og...” De synes ikke det er så farlig om noen i menigheten firer på læren. Det kan vel ikke spille så stor rolle? Det finnes jo så mange tolkninger av Bibelen. Jeg oppfatter Gud på min måte og du får oppfatte ham på din måte.

Slik definerer man seg bort fra Sannheten - Jesus sier at han er veien, sannheten og livet. Det kan bare være en Sannhet. Gud vil at vi skal ha rett lære, at vi skal forkynne Sannheten og ingenting annet. De som omvender seg og søker til de finner den rette læren - Sannheten - skal få av ”den skjulte manna”. Jeg tror at dette handler om å få en dypere innsikt i Guds Ord, i Guds tenkemåte og handlemåte. Men den som vinner seier skal også en hvit sten med et privat navn - en unik identitet i sitt Gudsforhold. (Åpenbaringen 2,17)

Bønn
Herre, Du vil ha førsteplassen i mitt liv! Altfor ofte har Du måttet dele den plassen med andre ting, hendelser eller lærer. Nå vil jeg gi Deg alt! Jeg vil ta i mot både den skjulte mannaen og det nye navnet, den unike identiteten som Du da lover å gi.