7. oktober

”... ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. For det som betyr noe, er... å være en ny skapning.” ( Galaterne 6,14-15 )

 
Bibelen sier at vi blir nye skapninger når vi tar i mot Jesus i våre liv. I en kommentar til romerne 7 i ”En levende bok”, forklares hva det betyr å være et ”nytt menneske”. Det er virkelig noe livsavgjørende som skjer når vi bekjenner Jesus som Herre i våre liv:

En ikke-troendes sinn er konsentrert om egen personlig lykke i livet. Hans kraftkilde er hans egen motivasjon. Den troende derimot har satt Gud i sentrum. Han er kraftkilden i hverdagen.

Vår tenkemåte og vår måte å tolke tilværelsen på er avhengig av vårt utgangspunkt når det gjelder verdensbilde og menneskesyn. Før i tiden trodde menneskene at jorden var verdens sentrum og at alt kretset rundt vår planet. Etterhvert forsto man at jorden bare var en liten del av universet og at det i vårt solsystem var et annet sentrum, nemlig solen. Jorden og de andre planetene kretser rundt den.

På samme måte som det er uendelig stor forskjell på å tenke seg jorden som universets sentrum eller som en liten satelitt i rommet, er det stor forskjell på om vårt utgangspunkt er at det er jeg som er sentrum i tilværelsen, eller om det finnes et annet sentrum som jeg og alle andre må rette oss etter.

For en kristen er det Jesus Kristus som er sentrum, referansepunkt og rettesnor for hele livet. For å si det kort og godt: Han er Herre!

Bønn
Jesus, Du er mitt sentrum. Takk for at jeg får innrette mitt liv etter Deg. Du er mitt lys og Du er mitt liv.